09 - Øivind Andersen

22nd August 2023 by Admin

Øivind Andersen"Ikke sitt der og tygg, men gjør noe med det" er et sitat fra en Fleksnes-episode hvor Marve etter hvert ringer til Moskva for å sikre verdensfreden etter Moderns press, sier Øivind Andersen, 9. plass på Felleslista i Færder ved årets kommunevalg.

Han forteller videre:
Jeg stiller meg bak Felleslistas sin politikk "i sin helhet", men har hovedfokus på den fortvilte situasjon som Oslofjorden i dag er i: Altfor mye næring, altfor lite organismer som kan konsumere den tilførte næring samt urovekkende temperaturutvikling i sjøen.

Jeg er Nøtterøygutt på min hals og har fisket så mye i fjorden så mye at jeg fikk tilnavnet "Øivind fisker". Jeg har mange veldig flotte opplevelser i Vestfjorden med fiske både fra land og båt, med de fangstmetoder man hadde.


Etter studietiden og i hele arbeidslivet har jeg vært engasjert i miljø og i Norsk Jeger- og Fiskerforbund (NJFF). I Hurum der jeg i mer enn 10 år bodde og arbeidet i Norske Skogindustrier. Mitt virke der og i NJFF, skapte gjenklang som endte opp med Fiskestellprisen til NJFF i 1997.
Etter å ha flyttet tilbake til Nøtterøy, kom jeg ganske raskt inn i miljøet som jobber med bevaring av sjøørretens leveområder i hele Færder.

Historisk har det vært ganske bra med fisk og liv i fjorden rundt øyene selv om det i perioder har vært mye punktvis forurensing, som etter hvert forsvant ved fjerning av kloakkutslipp, som etter omleggingen på Tørrkopp. Naturen rettet seg opp. "Grønsken" som tidligere var i området ble byttet med tang og blåskjell.
("Grønsken" er det samme som dagens "Lurv") Det ble en relativ balanse mellom alge, mikroorganismer, fisk og oss mennesker.
Situasjonen i dag er kritisk. Det vi ser mest er mangel på fisk og økt algevekst som følge av overskudd av næringsstoffer. Les i hovedsak nitrogen. Nitrogenet kommer fra oss (kloakk), jordbruket, og diverse spill.
Det er dessverre ikke nok bare å rense kloakken vår for nitrogen. Vi må redusere/fjerne nitrogenforurensingen fra jordbruket.
Ser en på fordelingen i utslippet, er det ingen tvil om at det trengs mange flere tiltak enn bare rensing av N2 i renseanlegg. Fjerning av nitrogen i avrenningen til bekker kan lykkes med tiltak i jordbruket, økt kantvegetasjon langs bekkene, vekstsone fra jorde mot bekk, og ved å gjøre høstpløying ulønnsomt økonomiske insentiver.

I tråd med Fiskeridirektoratet, er vi bekymret for ålegressforekomstene, og bløtbunnområdene (definert i offentlige Geokart).
Temaet mudring kommer oftere og oftere i dagen, etter hvert som båter blir større og det er ønske om å legge bedre til rette for dem. Forståelsen for avslag på søknader om mudring er ofte ikke til stede, men er godt begrunnet. Forekomstene av ålegress er vanskelig å tilbakeføre kunstig, selv om man enkelte ganger har klart å replante.
Normalt kan en regne med at det tar rundt 25 år før populasjonen er tilbakeført. Dvergålegress er rødlista, og det er uvisst om det finnes dvergålegress i Færder. Vi må kreve at alle potensielle tiltaksområder må undersøkes. Ålegressenger er oppvekstområder for småfisk og viktig middel i kampen for å øke fiskebestanden i fjorden. Maurtang (seig trådaktig tang) som av og til fester seg i propeller, er ikke ålegress som noen tror. Ålegress er sprøere og deler seg lettere.
Bløtbunnområdene er en viktig biotop med spesielle forutsetninger for biologisk mangfold. Ved mudring (graving og fjerning av bløtbunn (søle populært kalt) kan skadene veie mye tyngre enn fordelene det gir.
Flytting av muddermasse er også uheldig med hensyn til potensielle spredning av uheldige arter.

Fiskebestanden i fjorden er alvorlig truet. Det er det ingen tvil om. Hvorfor spør mange seg. Overfiske, næringstilgang, forurensing og temperaturøkning i sjøen, er klare årsaker.
Aktuelle tiltak er generell fredning av fisk og skalldyr innenfor nasjonalparken. Effekten av hummerfredningen der det er gjennomført, viser seg å være god. Fiske med trål etter reke må stoppes, selv om det i år kan være se ut som det er en viss økning av bestanden. Bifangstene av småfisk de får er skadelige i det store og hele. Vi ønsker å bevare det som bevares kan. Hele området i ytre Oslofjord burde vært stengt for rekefiske, i det minste i en periode.
Fredningene vil til en viss grad gå ut over yrkesfiskere, hobbyfiskere og dem som fisker sporadiske. Det er en pris vi trenger å betale for tidligere rovdrift av fjorden. Siden jeg i en årrekke fisket mye til eget bruk har jeg indirekte bidratt.
Innførsel av "fremmede" arter livsformer må vi alle motarbeide etter beste evne eksempelvis her amerikansk hummer, Stillehavsøsters og havnespy.

Nå gjør jeg som Marve prøvde, gjøre noe med det!


Logg på å legge til en kommentar

09 - Øivind Andersen

22nd August 2023 by Admin

Øivind Andersen"Ikke sitt der og tygg, men gjør noe med det" er et sitat fra en Fleksnes-episode hvor Marve etter hvert ringer til Moskva for å sikre verdensfreden etter Moderns press, sier Øivind Andersen, 9. plass på Felleslista i Færder ved årets kommunevalg.

Han forteller videre:
Jeg stiller meg bak Felleslistas sin politikk "i sin helhet", men har hovedfokus på den fortvilte situasjon som Oslofjorden i dag er i: Altfor mye næring, altfor lite organismer som kan konsumere den tilførte næring samt urovekkende temperaturutvikling i sjøen.

Jeg er Nøtterøygutt på min hals og har fisket så mye i fjorden så mye at jeg fikk tilnavnet "Øivind fisker". Jeg har mange veldig flotte opplevelser i Vestfjorden med fiske både fra land og båt, med de fangstmetoder man hadde.


Etter studietiden og i hele arbeidslivet har jeg vært engasjert i miljø og i Norsk Jeger- og Fiskerforbund (NJFF). I Hurum der jeg i mer enn 10 år bodde og arbeidet i Norske Skogindustrier. Mitt virke der og i NJFF, skapte gjenklang som endte opp med Fiskestellprisen til NJFF i 1997.
Etter å ha flyttet tilbake til Nøtterøy, kom jeg ganske raskt inn i miljøet som jobber med bevaring av sjøørretens leveområder i hele Færder.

Historisk har det vært ganske bra med fisk og liv i fjorden rundt øyene selv om det i perioder har vært mye punktvis forurensing, som etter hvert forsvant ved fjerning av kloakkutslipp, som etter omleggingen på Tørrkopp. Naturen rettet seg opp. "Grønsken" som tidligere var i området ble byttet med tang og blåskjell.
("Grønsken" er det samme som dagens "Lurv") Det ble en relativ balanse mellom alge, mikroorganismer, fisk og oss mennesker.
Situasjonen i dag er kritisk. Det vi ser mest er mangel på fisk og økt algevekst som følge av overskudd av næringsstoffer. Les i hovedsak nitrogen. Nitrogenet kommer fra oss (kloakk), jordbruket, og diverse spill.
Det er dessverre ikke nok bare å rense kloakken vår for nitrogen. Vi må redusere/fjerne nitrogenforurensingen fra jordbruket.
Ser en på fordelingen i utslippet, er det ingen tvil om at det trengs mange flere tiltak enn bare rensing av N2 i renseanlegg. Fjerning av nitrogen i avrenningen til bekker kan lykkes med tiltak i jordbruket, økt kantvegetasjon langs bekkene, vekstsone fra jorde mot bekk, og ved å gjøre høstpløying ulønnsomt økonomiske insentiver.

I tråd med Fiskeridirektoratet, er vi bekymret for ålegressforekomstene, og bløtbunnområdene (definert i offentlige Geokart).
Temaet mudring kommer oftere og oftere i dagen, etter hvert som båter blir større og det er ønske om å legge bedre til rette for dem. Forståelsen for avslag på søknader om mudring er ofte ikke til stede, men er godt begrunnet. Forekomstene av ålegress er vanskelig å tilbakeføre kunstig, selv om man enkelte ganger har klart å replante.
Normalt kan en regne med at det tar rundt 25 år før populasjonen er tilbakeført. Dvergålegress er rødlista, og det er uvisst om det finnes dvergålegress i Færder. Vi må kreve at alle potensielle tiltaksområder må undersøkes. Ålegressenger er oppvekstområder for småfisk og viktig middel i kampen for å øke fiskebestanden i fjorden. Maurtang (seig trådaktig tang) som av og til fester seg i propeller, er ikke ålegress som noen tror. Ålegress er sprøere og deler seg lettere.
Bløtbunnområdene er en viktig biotop med spesielle forutsetninger for biologisk mangfold. Ved mudring (graving og fjerning av bløtbunn (søle populært kalt) kan skadene veie mye tyngre enn fordelene det gir.
Flytting av muddermasse er også uheldig med hensyn til potensielle spredning av uheldige arter.

Fiskebestanden i fjorden er alvorlig truet. Det er det ingen tvil om. Hvorfor spør mange seg. Overfiske, næringstilgang, forurensing og temperaturøkning i sjøen, er klare årsaker.
Aktuelle tiltak er generell fredning av fisk og skalldyr innenfor nasjonalparken. Effekten av hummerfredningen der det er gjennomført, viser seg å være god. Fiske med trål etter reke må stoppes, selv om det i år kan være se ut som det er en viss økning av bestanden. Bifangstene av småfisk de får er skadelige i det store og hele. Vi ønsker å bevare det som bevares kan. Hele området i ytre Oslofjord burde vært stengt for rekefiske, i det minste i en periode.
Fredningene vil til en viss grad gå ut over yrkesfiskere, hobbyfiskere og dem som fisker sporadiske. Det er en pris vi trenger å betale for tidligere rovdrift av fjorden. Siden jeg i en årrekke fisket mye til eget bruk har jeg indirekte bidratt.
Innførsel av "fremmede" arter livsformer må vi alle motarbeide etter beste evne eksempelvis her amerikansk hummer, Stillehavsøsters og havnespy.

Nå gjør jeg som Marve prøvde, gjøre noe med det!


Logg på å legge til en kommentar