09 - Helse- og eldreomsorg

14th August 2023 by Admin

Helseplanen i kommunen skal være helhetlig og gi trygghet og fra «vugge til grav». (Barne- og ungdomshelse er i dette programmet behandlet over – under oppvekst).

Rekruttere og beholde nødvendig helsepersonell

Kommunesektoren har i dag kritisk mangel på nok kvalifiserte ansatte i mange viktige helse- og omsorgsyrker, og grunnbemanningen i alle typer kommunale helsetjenester er for lav. Det er umulig å løse de problemene dette fører til uten at staten stiller opp med mer ressurser til utdanning og kommuneøkonomi, men Færder må også gjennomføre egne tiltak for å rekruttere og beholde kvalifisert personale. Kommunen må investere i de ansatte for å gjøre det attraktivt å jobbe i kommunehelsetjenesten.

Det er viktig at helsefagarbeidere får tilbud om videreutdanning til å mestre oppgaver de settes til og at de ufaglærte ansatte i tjenesten må få tilbud om formell utdanning og gis mulighet til å ta fagbrev. 

Aktive og engasjerte eldre

Veldig mange pensjonister lever i dag et aktivt liv med mosjon, sosial omgang og frivillig arbeid. En kommune som verdsetter og støtter opp om dette, vil ikke bare få flere fornøyde innbyggere, men også være bedre i stand til løse oppgavene sine.

Omsorgsstigen

Eldre er en uensartet gruppe med høyst ulike behov for offentlige tiltak. God eldreomsorg må dekke behovene til folk på ulike funksjonsnivå, og gi støtte på et godt tilpasset og tilstrekkelig nivå. Det er nødvendig med sammenheng i tjenestene, slik kvalitetsreformen «Leve hele livet», tar sikte på. Svikter omsorgen på ett trinn på «stigen», sprer problemene seg til andre trinn. Settes det inn nok ressurser i rehabiliteringen på Helsehuset, blir presset på hjemmetjenesten mindre. Fungerer hjemmetjenesten blir ikke institusjonsbehovet like stort. Det samme hvis det etableres bemannede omsorgsboliger. Mange ønsker å bo hjemme så lenge som mulig, men da med visshet om andre muligheter den dagen behovet er der. Ivaretagelse av egen helse og planlegging av egen alderdom er helt nødvendig, men det vil også være et kommunalt delansvar gjennom tilrettelegging og ved å bidra til at det fins tilgjengelige arenaer. Sjølystsenterets aktivitetstilbud er for eksempel et svært viktig folkehelsetiltak i Færder kommune og må subsidieres.

Noen hjemmeboende vil klare seg godt med et dagtilbud, andre må tilbys en avlastningsplass, eller et langsiktig opphold. Flere vil i et sykdomsforløp ha behov for palliative tjenester og trygg pleie ved livets slutt.

Hovedutfordring: Demensomsorgen

Andelen demente er økende. Det er foreløpig anslått til å bli over 700 demente i Færder i 2025. Det er et stort moralsk ansvar og en økonomisk utfordring å sørge for nok penger og kompetanse til denne sektoren framover. Vi i flertallet vedtok i budsjettet for i år å utvide kapasiteten til å utrede og diagnostisere demens – og må følge opp dette. Det vil trengs flere institusjonsplasser, flere ansatte til å ta seg av det økende antallet med atferdsforstyrrelser og psykiske symptomer (APSD) – og et på mange måter godt dagtilbud må videreutvikles. 

Skrøpelige eldre 

Antall skrøpelige eldre med sammensatte og komplekse behov øker, og det gjør derfor også kravet til omsorg som er mer tilpasset den enkeltes behov. Koordinering av ulike tjenester i kommunen må sees i et helhetlig perspektiv og skje i samhandling med spesialisthelsetjenesten når spesiell kompetanse er nødvendig.

Ansatte i kommunehelsetjenesten må kunne veilede pasienter og pårørende slik at man kjenner trygghet og egenmestring i enkeltoppgaver og utfordrende livssituasjoner.   

Bedre rehabiliteringsprogram

Oppfølgingen av tjenester etter innleggelsen i sykehus skal være sømløse. Rehabiliteringen må ha som målsetting å bidra til å gjenvinne, eller opprettholde funksjons- og mestringsevne. Rehabilitering i hjemmet kan være den beste løsningen for mange, derfor vil et tverrfaglig ambulant tilbud være viktig. 

En nøkkel til god eldreomsorg: Ansatte som tør snakke – og politikere som vil høre

Våren 2023 har riksmedia igjen satt søkelys på grove eksempler på omsorgssvikt i den kommunale eldreomsorgen i Norge. I tillegg til imanglende ressurser ligger faren i at ledere i administrasjon og politikk ikke kjenner virkeligheten godt nok. Forsvarlig behandling forutsetter et konstruktivt ytringsklima og et trygt arbeidsmiljø, som gir god meldekultur. Terskelen for å melde avvik skal være lav og uønskede hendelser skal inngå i et systematisk forbedringsarbeid.  Når det i tillegg er nødvendig å varsle om kritikkverdige forhold, må slike varsler behandles med det største alvor og ikke forsøkes fortiet. Det er også nødvendig at mottakerne av tjenester og deres pårørende blir hørt. Skal det gjøres kloke politiske beslutninger, er det avgjørende at folkevalgte får bedre innsikt i hvordan det er å «ha skoen på».

Forebygging er den viktigste delen av helsepolitikken

Tilbudene til kommunen skal ha lav terskel for deltagelse og favne dem som har behov for inkludering med mål om å bedre fysisk og psykisk helse. Frivillighetsentralen bidrar sterkt til økt mestring både fysisk og psykisk. Frivillige organisasjoner på mange nivå må gis gode vilkår for drift og aktiviteter som kan være tilgjengelig for alle. 

felleslista Rødt/SV vil:

  • At kommunen skal praktisere årsturnus som gjør det mulig med mer heltid. Styrke grunnbemanningen i institusjon og hjemmetjeneste, for å sikre god kvalitet på omsorgen. Den enkelte bruker skal slippe å forholde seg til flere helse- og omsorgsarbeidere enn nødvendig.
  • Rekruttere kvalifisert helsepersonell og iverksette tiltak for å unngå stor «turnover», må prioriteres. Det krever en god plan for kompetanseutvikling, stimulering til fagbrevnivå, og til videreutdanning.
  • Gi helsepersonell gode og forutsigbare arbeidsforhold og mulighet til å mestre de oppgaver de settes til å gjennomføre.  
  • At det skal være tilstrekkelig med fysio- og ergoterapeuter til rehabilitering både på institusjoner og i hjem.
  • Styrker informasjonen om at en kan få støtte til å bygge om hus til livsløpsstandard.
  • Satse på velferdsteknologi.
  • Redusere egenandelen på trygghetsalarm.
  • Etablere flere bemannede omsorgsboliger.
  • Utrede bofelleskap for eldre.
  • Forebygge ensomhet.
  • Sikre at all mat som leveres fra kommunen er velsmakende og næringsrik.
  • Oppmuntre og legge til rette for trening og forebyggende helseaktivitet.
  • Frisklivssentralenes rolle må oppgraderes.
  • Frivillige organisasjoner og lag oppmuntres til aktivitet og gis stimulans gjennom gode økonomiske tilskudd.

Logg på å legge til en kommentar

09 - Helse- og eldreomsorg

14th August 2023 by Admin

Helseplanen i kommunen skal være helhetlig og gi trygghet og fra «vugge til grav». (Barne- og ungdomshelse er i dette programmet behandlet over – under oppvekst).

Rekruttere og beholde nødvendig helsepersonell

Kommunesektoren har i dag kritisk mangel på nok kvalifiserte ansatte i mange viktige helse- og omsorgsyrker, og grunnbemanningen i alle typer kommunale helsetjenester er for lav. Det er umulig å løse de problemene dette fører til uten at staten stiller opp med mer ressurser til utdanning og kommuneøkonomi, men Færder må også gjennomføre egne tiltak for å rekruttere og beholde kvalifisert personale. Kommunen må investere i de ansatte for å gjøre det attraktivt å jobbe i kommunehelsetjenesten.

Det er viktig at helsefagarbeidere får tilbud om videreutdanning til å mestre oppgaver de settes til og at de ufaglærte ansatte i tjenesten må få tilbud om formell utdanning og gis mulighet til å ta fagbrev. 

Aktive og engasjerte eldre

Veldig mange pensjonister lever i dag et aktivt liv med mosjon, sosial omgang og frivillig arbeid. En kommune som verdsetter og støtter opp om dette, vil ikke bare få flere fornøyde innbyggere, men også være bedre i stand til løse oppgavene sine.

Omsorgsstigen

Eldre er en uensartet gruppe med høyst ulike behov for offentlige tiltak. God eldreomsorg må dekke behovene til folk på ulike funksjonsnivå, og gi støtte på et godt tilpasset og tilstrekkelig nivå. Det er nødvendig med sammenheng i tjenestene, slik kvalitetsreformen «Leve hele livet», tar sikte på. Svikter omsorgen på ett trinn på «stigen», sprer problemene seg til andre trinn. Settes det inn nok ressurser i rehabiliteringen på Helsehuset, blir presset på hjemmetjenesten mindre. Fungerer hjemmetjenesten blir ikke institusjonsbehovet like stort. Det samme hvis det etableres bemannede omsorgsboliger. Mange ønsker å bo hjemme så lenge som mulig, men da med visshet om andre muligheter den dagen behovet er der. Ivaretagelse av egen helse og planlegging av egen alderdom er helt nødvendig, men det vil også være et kommunalt delansvar gjennom tilrettelegging og ved å bidra til at det fins tilgjengelige arenaer. Sjølystsenterets aktivitetstilbud er for eksempel et svært viktig folkehelsetiltak i Færder kommune og må subsidieres.

Noen hjemmeboende vil klare seg godt med et dagtilbud, andre må tilbys en avlastningsplass, eller et langsiktig opphold. Flere vil i et sykdomsforløp ha behov for palliative tjenester og trygg pleie ved livets slutt.

Hovedutfordring: Demensomsorgen

Andelen demente er økende. Det er foreløpig anslått til å bli over 700 demente i Færder i 2025. Det er et stort moralsk ansvar og en økonomisk utfordring å sørge for nok penger og kompetanse til denne sektoren framover. Vi i flertallet vedtok i budsjettet for i år å utvide kapasiteten til å utrede og diagnostisere demens – og må følge opp dette. Det vil trengs flere institusjonsplasser, flere ansatte til å ta seg av det økende antallet med atferdsforstyrrelser og psykiske symptomer (APSD) – og et på mange måter godt dagtilbud må videreutvikles. 

Skrøpelige eldre 

Antall skrøpelige eldre med sammensatte og komplekse behov øker, og det gjør derfor også kravet til omsorg som er mer tilpasset den enkeltes behov. Koordinering av ulike tjenester i kommunen må sees i et helhetlig perspektiv og skje i samhandling med spesialisthelsetjenesten når spesiell kompetanse er nødvendig.

Ansatte i kommunehelsetjenesten må kunne veilede pasienter og pårørende slik at man kjenner trygghet og egenmestring i enkeltoppgaver og utfordrende livssituasjoner.   

Bedre rehabiliteringsprogram

Oppfølgingen av tjenester etter innleggelsen i sykehus skal være sømløse. Rehabiliteringen må ha som målsetting å bidra til å gjenvinne, eller opprettholde funksjons- og mestringsevne. Rehabilitering i hjemmet kan være den beste løsningen for mange, derfor vil et tverrfaglig ambulant tilbud være viktig. 

En nøkkel til god eldreomsorg: Ansatte som tør snakke – og politikere som vil høre

Våren 2023 har riksmedia igjen satt søkelys på grove eksempler på omsorgssvikt i den kommunale eldreomsorgen i Norge. I tillegg til imanglende ressurser ligger faren i at ledere i administrasjon og politikk ikke kjenner virkeligheten godt nok. Forsvarlig behandling forutsetter et konstruktivt ytringsklima og et trygt arbeidsmiljø, som gir god meldekultur. Terskelen for å melde avvik skal være lav og uønskede hendelser skal inngå i et systematisk forbedringsarbeid.  Når det i tillegg er nødvendig å varsle om kritikkverdige forhold, må slike varsler behandles med det største alvor og ikke forsøkes fortiet. Det er også nødvendig at mottakerne av tjenester og deres pårørende blir hørt. Skal det gjøres kloke politiske beslutninger, er det avgjørende at folkevalgte får bedre innsikt i hvordan det er å «ha skoen på».

Forebygging er den viktigste delen av helsepolitikken

Tilbudene til kommunen skal ha lav terskel for deltagelse og favne dem som har behov for inkludering med mål om å bedre fysisk og psykisk helse. Frivillighetsentralen bidrar sterkt til økt mestring både fysisk og psykisk. Frivillige organisasjoner på mange nivå må gis gode vilkår for drift og aktiviteter som kan være tilgjengelig for alle. 

felleslista Rødt/SV vil:

  • At kommunen skal praktisere årsturnus som gjør det mulig med mer heltid. Styrke grunnbemanningen i institusjon og hjemmetjeneste, for å sikre god kvalitet på omsorgen. Den enkelte bruker skal slippe å forholde seg til flere helse- og omsorgsarbeidere enn nødvendig.
  • Rekruttere kvalifisert helsepersonell og iverksette tiltak for å unngå stor «turnover», må prioriteres. Det krever en god plan for kompetanseutvikling, stimulering til fagbrevnivå, og til videreutdanning.
  • Gi helsepersonell gode og forutsigbare arbeidsforhold og mulighet til å mestre de oppgaver de settes til å gjennomføre.  
  • At det skal være tilstrekkelig med fysio- og ergoterapeuter til rehabilitering både på institusjoner og i hjem.
  • Styrker informasjonen om at en kan få støtte til å bygge om hus til livsløpsstandard.
  • Satse på velferdsteknologi.
  • Redusere egenandelen på trygghetsalarm.
  • Etablere flere bemannede omsorgsboliger.
  • Utrede bofelleskap for eldre.
  • Forebygge ensomhet.
  • Sikre at all mat som leveres fra kommunen er velsmakende og næringsrik.
  • Oppmuntre og legge til rette for trening og forebyggende helseaktivitet.
  • Frisklivssentralenes rolle må oppgraderes.
  • Frivillige organisasjoner og lag oppmuntres til aktivitet og gis stimulans gjennom gode økonomiske tilskudd.

Logg på å legge til en kommentar